Noter årsaken fremfor hele siden
En lang kopiert løsning kan skjule det viktige i en feil. Behold det opprinnelige spørsmålet eller nok sammenheng til å forstå feilen, og finn deretter det første valget som må rettes. «Feil svar» er et utfall; «behandlet areal som en lengde» navngir noe du kan endre.
Bruk en konkret beskrivelse som fortsatt er nyttig i morgen. Ta med operasjonen, betingelsen eller sammenhengen som sviktet. Hvis du ikke finner årsaken, del forsøket med Lirno og spør om den første feilen fremfor å be om en erstatningsløsning.
Knytt rettelsen til en begrunnelse
Skriv det rettede steget ved siden av feilen og forklar hvorfor det er gyldig. Ved parentesoppløsning tar du med hvert ledd og fortegn. I fysikk oppgir du hvilken størrelse som hører til i sammenhengen. I skriving knytter du påstanden til belegg som faktisk støtter den.
Kontroller rettelsen mot undervisningsmaterialet og den opprinnelige oppgaven. En rettelse bør gjøre mer enn å gi et annet svar. Den bør identifisere betingelsen eller resonnementet som lar deg velge det gyldige steget i et annet spørsmål.
Velg et holdepunkt som kommer før feilen
Et nyttig holdepunkt sier det du skal legge merke til ved valget. «Kontroller svaret» kommer sent. «Sett ring rundt minustegnet før parentesoppløsning» kommer før fortegnsfeilen. «Oppgi størrelsen det spørres etter før du velger formelen» kommer før feil modellvalg.
Hold holdepunktet kort og observerbart. Bruk det når du setter opp neste oppgave, og prøv deretter gradvis samme oppgavetype uten notisen. Målet er å kjenne igjen mønsteret selv, med rettelsen tilgjengelig når du trenger å undersøke den.
Skill manglende forståelse fra en glipp
En gjentatt feil kan vise et manglende begrep; én regneglipp kan trenge en annen respons. Forklar steget med dine egne ord. Hvis du ikke kan si hvorfor det gjelder, gå tilbake til ideen. Hvis begrunnelsen er tydelig, men gjennomføringen sviktet, bruk en målrettet kontroll og noen nye forsøk.
Unngå å gi deg selv en fast merkelapp ut fra ett resultat. Noter det som skjedde i denne oppgaven og velg øving som tar for seg det. Neste forsøk gir mer belegg for om endringen hjalp.
Bruk en feiloversikt med en ny test
En nyttig notis for −2(x − 3) = −2x − 6 angir den første feilen som feil multiplikasjon av to negative tall. Rettelsen er −2x + 6. Begrunnelsen er (−2) × (−3) = +6, og det tidlige holdepunktet er «multipliser hvert ledd med fortegnet». Behold dette sammen med nok av originaloppgaven til å kjenne igjen problemet.
Test på nytt med −3(y − 2), som blir −3y + 6. Varier deretter fortegnene: −3(y + 2) blir −3y − 6. Å forklare forskjellen tester valget mer direkte enn å kopiere den gamle rettelsen. Nylig fagaktivitet kan hjelpe med å velge et repetisjonsområde, men det nye forsøket gir belegg om denne konkrete feilen.
Test rettelsen på nytt etter en pause
Bruk et annet spørsmål med samme underliggende valg. Endre tallene, ordlyden eller fremstillingen og behold ferdigheten i fokus. Prøv før du åpner feilnotisen. Sammenlign deretter både resultatet og begrunnelsen for det viktigste steget.
Hvis feilen kommer tilbake, presiser holdepunktet eller gå tilbake til manglende forkunnskaper. Hvis forsøket lykkes, behold notisen tilgjengelig og gå videre til en lignende utfordring. Repetisjon fungerer best som en samtale med nye belegg om det du kan gjøre, fremfor gjentatt lesing av et gammelt svar.
Avgjør når en notis fortsatt trenger oppmerksomhet
Behold feilnotisen til et nytt forsøk tester holdepunktet. Ett riktig resultat etter at du har lest rettelsen, sier mindre enn en ny oppgave prøvd med notisen lukket. Hvis en negativ parentesoppløsning blir feil igjen, noter om du overså det andre produktet eller beregnet fortegnet feil; dette er ulike punkter å rette.
En notis kan bli mer kompakt når holdepunktet er brukbart. Behold den opprinnelige feilen, begrunnelsen for rettelsen og en endret test. En oversikt med kopierte sider er vanskeligere å bruke enn et kort sett med tilbakevendende valg. Bruk nye forsøk til å avgjøre hvilke notiser som trenger en ny gjennomgang.
